Ciao!

Da pensjonerer jeg Zava Palmer. Mye som skjer i det virkelige liv, så fokus og innsats må legges andre steder nå. Det har vært fantastisk å være her, og jeg skal innrømme at det er med et visst vemod at jeg nå legger ned. Men selv om Zava-bloggen legges ned, kommer jeg garantert ikke til å forlate Bloggpolis helt. Ses i kommentarfeltene folks!

Stay true!

XXX

Ville damer over 50??

I dag har noen googla "ville damer over 50". Og havna inne hos meg. Prøvde å søke på det samme selv, og der sto jeg så sannelig som "Resultat 1 av ca. 1 810 000". Spennende. Lurer på om de fant noen.

Google er en rar greie.


*For nye blogglesere: Hvordan fant jeg ut dette? På "bakrommet" gjennom min venn Statcounter så klart. Don´t leave home without it.

BakrusBowling

Skit lænt og en alldeles suveren kur mot hangover. Men hvorfor er bowlingsko så innmari rare?

Madonna & Justin = imponerende

Oppdatering 07.04:

Videoen er fjernet grunnet opphavsrett, meeeen - sjekk denne i stedet! Noen har laget en en real mash-up av nettopp "4-minutes" og Janet Jackson sin "Feedback". Frekt!




Kommerst så det holder, men jeg lar meg lett rive med. Funky låt og svinefet video. Og Madonna er søren ta meg übermensch. Hallo & hei for ei dame - helt villt at det går an å holde stilen som hun gjør.

Sterke virkemidler

I reklamemodus enda jeg. Dere får ha meg unnskyldt, skal komme meg ut av jobbebobla snart. Har latt meg fascinere over "The French Aids Awareness Campaign" gjort av TBWA. Et ankepunkt er forsåvidt at det kan tolkes som at de stigmatiserer AIDS. Men personlig velger jeg å se dem i et litt større perspektiv, og synes de rent kommunikasjonsmessig er steike bra.

In Iceland they like to drink vodka

Nydelig liten sak. No nonsense advertising, rett og slett.

Med nesa i været

Ute og gikk i finværet i dag. Mens jeg myste mot sola fikk jeg øye på denne veggen, med de mest fantastiske Håkon Gullvåg-bildene. Et aldri så lite gugel-søk, lærte meg dette.

Påskebleik

I disse påsketider har jeg igjen blitt påmint at jeg er ei skikkelig pyse. Eller egentlig så er jeg jo tøffere enn de fleste - liker jeg å tro. Men virkelig ikke når det kommer til det å stå på ski fort nedover. Snedig nok kjenner jeg mange som digger stort å høvle seg gjennom puddersnøen på ymse fremkomstmidler. Jeg har faktisk en tendens til å ramle borti mannfolk av sorten også. Da er det virkelig ikke noe stor stas å måtte erkjenne at jeg helst holder meg flatmark. Fresh dame liksom.

Skal ikke skryte på meg at jeg har vært ei utprega actionsportbærte noensinne, men så pinglete som jeg er nå har jeg aldri vært. Vil så gjerne ha lyst, for jeg kan det jo egentlig sånn tålelig greit. Det er jo til og med ganske morsomt... Får se om jeg klarer å overtale noen til å bli med meg i en barnebakke i nær fremtid. Iført helhjelm, full polstring og de største solbrillene som går an å oppdrive.

Trønder i Tromsø med språkproblemer

Og siden sjappa var stengt når jeg var der, så fikk jeg ikke spurt betjeninga heller. Jeg regner med det er noe spisendes. Men er det godt? Og hvordan ser det ut?

Dansende papegøye

Harru sett, dette var faktisk jævla vittig.

Sligthly off

Går unna om dagen. Midt oppi et svært prosjekt i tillegg til alt det vanlige. Mens jeg stresser med mitt litt til, så kan jo dere kose dere med denne gullegode saken her. En You Tube klassiker, som en kompis av meg minte meg på nå i kveld. Første gangen jeg så den var inne hos Silverfisken, svensk blogg som dere med fordel kan sjekke ut.

Og ja, en liten ting jeg bare må nevne - jeg har fått meg iPhone. Jeg har mobba diverse jålefanter tidligere for sine, men søren for en nydelig liten sak. Mobilen min knela nettopp, så jeg var på kjøper`n. Når en bekjent av meg så tilbød seg å plukke med en sånn en fra USA, så var det i grunnen ikke stort å spekulere på. Så nå sitter jeg her og små-nerder for meg selv, nå når ingen ser meg.

Farmor

97 år og nesten 5 måneder ble hun, den fjonge lille Farmora mi med englehåret. Litt tidligere denne uka, så sovnet hun for godt. Hun var en dame med stor D, og med en enorm personlighet. Så ufattelig sterk og klar, helt til slutten. Veldig rart at hun nå er borte, men nesten 100 år er sannelig en respektabel alder. Helt ærlig så er jeg ikke sikker på om jeg vil bli så gammel jeg. Vet at det var ensomt å være henne til tider. Alle vennene og mannen hennes var borte for lenge siden, og vi i den yngre garde hadde det alltid litt for travelt.

Men jeg tror hun hadde det mest fint, og levde et godt og innholdsrikt liv. Og fin var hun alltid selv også. Sydde sine egne klær, var størst i gjenbruk og hadde et fantastisk øye for styling. Der har jeg og søsteren min lært masse, det skal være sikkert. Selv når hun lå på sykehjemmet helt mot slutten, var hun opptatt av å ta seg godt ut. Illrød Diorleppestift hadde hun insistert på at sykesøsteren skulle iføre henne, bare dager før vi var der for siste gang. Hun var ikke bare forfengelig, men også svært stolt og veldig overbevisende. Så overbevisende at søsteren min ble sjokkert over å se Farmor uten gebiss. For den lille damen hadde i alle de år insistert på at hun hadde sine egne tenner. Det tror jeg må være en av de få løgnene hun har servert i sitt liv, for hun var en religiøs og rettskaffen dame. Farmor var dessuten sunnheten selv, vegetarianer og avholdskvinne. Eller i hyggelig lag så kunne hun la seg overbevise. Om vi blandet litt vin eller noe sprudlende saker med en skvett Mozell, så gikk det som regel veldig så fint. Da kom fargen frem i kinnene, og blikket ble alltid litt lurere. Den særegne nordlandsdialekta som ellers var sånn passe gjemt bak fintrønder`n, dukket også sjarmerende nok opp. Og i sånne stunder kunne hun gjerne fortelle morsomme historier fra sitt lange liv, om beilere og om den aller første gangen hun ble full (på eplebrennevin, som søsteren hennes "lurte" henne til å smake på ;).

Med god hjelp fra min like pynteglade søster har jeg i dag funnet meg en usedvanlig fin kjole, sort men med glade blomsterbroderier på. Den skal jeg ha på meg på tirsdag, når vi skal ta et aller siste farvel. For i en sådan stund så er vi skjønt enige, søs og jeg, om at vi skal gjøre skikkelig stas på henne. Det fortjener hun virkelig, vår kjære, stolte Farmor.

Pørfekt Harmoniiii

Å som jeg elsket denne låta som liten... Og sannelig gjør jeg det enda. Ebony & Ivory med Stevie Wonder & Paul McCartney, er så suppete og søt at det drypper av den. Men man kan da umulig la være å like noe så blidstemt? Og sannelig spilles det på triangel også, det er det lenge siden jeg har sett gitt. Musikktimevibber med en gang. Frem med xylofonen og blokkfløyta nærsagt. Nuvel. Nyt låta og skit i alle nedlatende kommentarer som måtte komme fra dine nærmeste omgivelser, for dette er trivsel en slack søndag!

Tips; hvordan shoppe fra nettbutikker i USA

Har revet meg i håret mer enn en gang over amerikanske nettbutikker som ikke shipper til Norge. Og om de gjør det koster det ofte flesk, siden de gjerne smører tjukt på når de regner om dollarkursen. Men så finnes det heldigvis sånne smarte tjenester som Access USA, som enkelt løser den biffen. Registrer deg, betal noen kroner - og vips så får du en egen adresse i USA. Testet ut det nettopp, og shoppa løs gjennom suverene amazon.com. Fra ordrene mine ble levert på postadressen i Florida, tok det bare tre dager før jeg hadde sakene på døra her i Trondheim.

Topp opplegg, - I love Access USA !

Når vi først snakker om sure folk...

Trivelig å være gjest på denne denne restauranten i Staffordshire, UK. Her er det seriøst noen som har stått opp med feil fot i suppa.

Kjeft & regn

Trondheim har vært småtrist noen dager nå. Regnrekord (hele februarkvoten kom visst på et døgn) og generelt stusselige tilstander. For å toppe det hele har jeg fått en del kjeft i det siste. Åååå, det er så ubehagelig.. Sure og glefsete folk er direkte ustas, og jeg blir fryktelig ukomfortabel når jeg utløser sånne reaksjoner. Om det har vært fortjent? Tja.

Første person jeg irriterte vettet av, var en kar som parkerer i samme bakgården som meg. Som kjent har min lille gule fått hard medfart ute i bygatene i det siste. Selv om det er en tanke tungvint (blir parkert inn om dagene), har jeg funnet ut det er best å la den stå trygt. Men så er det forferdelig trangt i denne båkgården da, så på lørdag ettermiddag klarte jeg visst å parkere litt for nært en annen bil. En småtrøtt Zava tok seg deretter en liten tupplur, og slo derfor av lyden på telefonen. Noen timere senere våknet jeg opp til et ubesvart anrop, som jeg så høflig ringte opp. I andre enden møtte jeg en alldeles rasende kar. Av ham fikk en tirade ut av ville helvete om hvor blåst jeg var, og fortellingen om hvordan han hadde måttet kjempe seg inn i bilen pga. min tankeløshet. At jeg beklaget meg hjalp ikke stort. Han fortsatte tiraden en stund før, han helt plutselig bare la på. At jeg hadde opplevde å bli parkert inn totalt ved et par anledninger av samme karen, ble det aldri tid for å nevne.

I går klarte jeg sannelig å fornærme en gravid dame. Denne fruen og jeg sitter i samme styre, og hun har i det siste tatt over en del av mine gamle arbeidsoppgaver. Relativt ufrivillig til og med. Jeg forbarmet meg derfor litt over henne og en vel stor arbeidsmengde, da hun nå nylig ble sykemeldt. Men det var visst ikke så smart, for gravide damer er fulle av hormoner og dessuten opptatt av å bevise at de mestrer hverdagen. Nei, jeg måtte bare forstå at hun klarte utmerket å håndtere de arbeidsoppgavene hun hadde blitt satt til.

Samme dag klarte jeg sannelig å gjøre meg upopulær hos frisøren min. Det var ikke noe særlig. Frisøren min er kjempeflink, og det er det flere som er enig med meg i. Nå har hun til og med lange ventelister, så det er litt ekstra pes for å få gjort avtale. Derfor var jeg litt småstressa når jeg klarte å komme 5 minutter for seint til min avtalte time i går. Men frisøren min var ikke der, og en streng dame kunne fortelle at jeg kom to timer for seint. Oi, hvordan kunne det ha skjedd? Joda, det viste seg at jeg hadde markert i agendaen min at jeg kom til å være busy mellom 11-13. Nå er det en stund siden den avtalen ble inngått, og i ettertid har kl. 13.00 blitt stående igjen på netthinna mi som oppmøtetidspunkt for overhaling av manken. I tillegg hadde de angivelig forsøkt å ringe meg, men møtt en avslått telefon. Akkurat det er litt merkelig faktisk, for mobilen hadde vært på hele dagen og andre samtaler hadde funnet sted i samme tidsrommet.

Men der var det i allefall en ting jeg kunne legge skylda på noen andre for, nemlig Telenor og Sony Ericsson. I ettertid så ser jo selvsagt at det jeg skulle ha gjort, var å ringe til Telenor sin kundeservice og revet litt kjeft. For er det ikke sånn det fungerer da? Vi resirkulerer dårlige vibber, og lar våre dårlige dager og samvittighet gå ut over andre. Konstruktivt nok.

TVTrash

Herlighet for noen konsepter TV3 klarer å skvise ut av seg.. Sitter nærmest paralysert i sofaen her og ser på noe møl de har kalt; Tre Store Damer - og en brudekjole. Det hele går ut på at tre smellfeite damer konkurrerer om å slanke seg mest mulig, i kampen om å vinne drømmebrudekjolen sin. Matvanene deres analyseres ned til minste lille detalj, og det som beregnes som ei ukes inntak presenteres til spott og spe. Siden en av dem røyker, så har de også like gjerne stumpet noe sånt som 100 sigaretter i matberget tilhørende denne damen. For noe usedvanlig fornedrende, hvorfor stiller noen opp på dette?

Men mitt absolutte verste traume fra dette programmet, er det helt horrible toalettbesøket som de må gjennomføre. De tre blir i tur og orden beordret inn på toalettet for å drite (hallo, på kommando...), og må deretter vise frem resultatet til denne diettdiktatoren som skal få dem på rett vei. Og de nøyer seg sannelig ikke med å la denne stingsilda se på. Neida - produsenten av dette showet synes også at det er på sin plass av vi seere skal få se close-ups av avføringa deres. Bildene akkompagneres av trenerens kommentarer om at dette var den verste skiten hun noen side hadde sett.

Jeg tror må si meg enig med henne. TV3, dette var noe av det tristeste jeg har sett på lenge.

(Eh, ja - så ble det post nummer to på rappen som omhandlet ekskrementer. La oss krysse fingrene for at det blir lenge til neste.)

FuglebÆSJ!

Byens samlete duestand ser ut til å hatt alvorlig løs mage i helga. På bilen min. Nå står den der stakkars og er så seriøst nedbæsja og pjusk at det ligner ingenting. Det er ikke første gangen det skjer heller, så jeg begynner oppriktig talt å lure på om knallgult er diarefremkallende eller noe. I tillegg hadde noen smartinger testet styrken sin på den, og løfta den opp slik at den sto på skrå på parkeringsplassen. Sikkert morsomt for dem som gjorde det, men for noen brødhoder! Har lært at man ikke skal være slem mot dem som er mindre enn seg jeg... Den ser heldigvis ikke ut til å ha tatt nevneverdig skade av det, men så utrolig trist ut når jeg møtte den i morrest - tilgriset og på skråss. Skuddpremie på alle krek som nærmer seg Buddy`n min fra nå av!




Foto: elbil.no

Sorte, syndige Sienna

Kom over dette bildet av frøken Miller inne hos Perez Hilton. Han mener hun ser passe vampyrete ut. Mulig det, men jeg synes mest av alt at hun er helt fantastisk flott her. Noen som vet hvor jeg finner lignende kjole? Skal på et passe heftig arrangement om en måneds tid, og dette hadde vært perfekt for den anledningen.

Kickstart Koreografi

For de av dere som har glemt at det er fest i kveld. Ok Go!

Sangen om Zava

Funny sang som er en smule treffende.

For bra til å være sann?

Når vi først er inne på temaet skrudde menn. Norske Frank (bildet over) har i følge Expressen rundlurt svenske damer. Med sin mjuka röst og vennlige fremtoning (..,) har han sjarmert mangfoldig uheldige, og lovet dem både ekteskap og evig kjærlighet. Jeg er ikke ute etter å dømme noen, og de stakkars kjærlighetshungrige har min fulle sympati. Skal jeg være helt ærlig, så er nok ikke alle menn i min fortid heller noe å henge i taklampa.

Men tilbake til denne Frank. Å posere nystekt i en hvit skinnsofa, det er vel noget spesielt. Og den panneluggen? Den var alvorlig skummel. Man kan ikke fremstå sånn OG snakke med masse luft i stemmen - OG fremstå med troverdighet? Jeg tror nok sannelig jeg skulle ha klart å lukte lunta her altså.

Kosse med deg?

Deceptacon - Le Tigre

Genial låt og suveren video. Sjekk fra 02:03 - fine trix å la seg inspirere av.

Tre ting jeg lurer på....

1) Hvorfor kan man poke seg selv på Facebook? Kikka igjennom gjestelista på et event jeg skal på, og sannelig så dukket muligheten opp. Ufattelig fønni.

Måtte jo teste så klart, og det gikk helt utmerket. Tilbake på min egen "home" side ble jeg så møtt med beskjeden om jeg hadde poket meg selv, og at jeg da kunne velge å gjøre det samme tilbake eller fjerne. Akkurat som ved vanlig poking med andre ord. Når sant skal sies har jeg aldri helt skjønt den pokegreia i det hele tatt, men det handler vel stort sett om å skaffe seg oppmerksomhet? Så selvpoking er til for å få oppmerksomhet fra seg selv........? *Don`t get it*

2) Mener dere at det kurant å si at et spørsmål er adekvat og et budsjett er tentativt, eller er det ikke egentlig mye bedre å si at spørsmålet er relevant og budsjettet foreløpig? Det virker nemlig som at enkelte mennesker bruker fremmedord de knapt selv skjønner, og det forstår jeg ikke helt poenget med. Det må da være voldsomt slitsomt å sitte å pugge fremmedordboka hver helg?

3) Det tredje "hvorforet" er i grunnen todelt, og dreier seg om singeltilværelsen og venners inderlige behov for å teame en opp med potensielle partnere. Nå har jeg nemlig gjentatte ganger i det siste blitt forespurt om å stille på "blind-dates", noe jeg er fryktelig lite keen på. Så mitt spørsmål er derfor - hvorfor er folk så innmari ivrige på denne formen for sosialisering, og har noen der ute opplevd at slike blind-dater faktisk er ålreite?


Svar taes i mot med stor takk :)

Dagen derpå i Zava-heimen

Noen som har lyst til å hjelpe meg med å rekonstruere forløpet?



Oppdatering 19.51: radiohode lurte på om jeg hadde spist pizza, men ikke. Derimot hadde jeg tydeligvis vært hard på denne greia her, rød pesto.

Kameltå Vol.2

Okei, man skal ikke sparke noen som ligger nede... Men dette bildet er fra Britneys glanstid, så da går det vel fint. Takk til Selveste radiohode, som sendte meg dette bildet av ei kameltå i rød lakk. Blir et slags fast innslag dette, ukas kameltå liksom. Mnja, får se på det. Ikke akkurat kvalitetsblogging, men topp underholdning er det jo.

Om forlatelse, sovemorgen og klamme vårruller

Etter ei ekstremt aktiv uke var det enormt deilig å bare soooove til jeg våkna av meg selv i dag. Tror klokka ble nærmere 14 før jeg snubla meg ut av senga. Resten av dagen har fortsatt på sammen slentrende måte. Sulla litt rundt i leiligheten før jeg fortsatte med middag hos fatter`n. Han diska opp med fantastisk gode greier som vanlig, deilig. Vi delte ei flaske rødvin også, det er fint dagen derpå det. Lett rødvinsmarinert ble det så en tur på kino for å se fantastiske "Om forlatelse", eller "Atonement" som den jo heter på originalspråket. Vakker tåreperse som jeg definitivt kan anbefale videre. Sterke skuespillerprestasjoner, gripende historie og nydelige bilder. Keira Knightley overrasket positivt, og ser forøvrig helt divine (om noe tynn) ut i den grønne kjolen i starten av filmen. En sånn en vil jeg gjerne også ha. Og så vil jeg gjerne ha en sånn mann også forresten. James McAvoy overbeviser stort i rollen som Keiras elskede. Enn å få oppleve sånn kjærlighet da gitt. *Sukk* Lett nedtur var det forøvrig å få servert en kaldklam vårrull på 7-Eleven etterpå, den lot seg ikke blande spesielt godt med klumpen i halsen akkurat.


Foto: www.imbd.com

Visual DNA

En litt ålreit test jeg knabba av Silverfisken.

Crazy Tom Cruise

Religiøse fanatikere har alltid fått det til å gå kaldt nedover ryggen min. Gå inn her for å se det ni minutter lange klippet, hvor Tom Cruise hyller Scientologi på en måte som gjør meg direkte kvalm. Mannen er jo skummel! Sofahoppinga hos Oprah er virkelig ingenting mot dette. Videoen har forøvrig blitt krevd trukket tilbake av Scientologene selv, og er fjernet fra YouTube allerede. Nettstedet Gawker har dette til tross lagt ut en kopi som de nekter å trekke tilbake, med det argumentet at dette har en klar nyhetsverdi. Det kan jeg absolutt si meg enig i.




"When you're a Scientologist, and you drive by an accident, you know you have to do something about it, because you know you're the only one who can really help... We are the way to happiness. We can bring peace and unite cultures."

Sitat; Tom Cruise

Det perfekte bloggeplagget

Bilde: Design For The Computer Obsessive - Joe Malia

Om å brette seg ut på Fjæsboka

I utgangspunktet oppegående folk viser seg å være de villeste eksibisjonister på Facebook. Hva gjør du når venner og bekjente skviser puppene sammen på profilbildet sitt, eller legger ut softporrbilder fra ymse hytteturer til allmen beskuelse? Har blitt rimelig parkert et par ganger i det siste, når folk hemningsløst blottlegger fysiske atributter og forholdsutfordringer der inne. Jeg blir seriøst trist og flau på disse personenes vegne.

Gruer meg noe seriøst til jeg møter på et par av disse neste gang, for ikke søren om jeg klarer å holde maska. Når du flasher og proklamerer sånn, så er det vel fordi de vil bli sett? Da vil de vel gjerne at du skal kommentere det de poster også, tror dere ikke? Men hva skal man si da... "Heisann, så morsom du var på de bildene du la ut her om dagen. Du er jo så søt når når du er drita. Og så fint det bildet var, det hvor du poserer med rumpa i været og fingrene strategisk plassert". Eller "Ser dere har gått fra å være i et vanlig forhold til i et åpent nylig, det var jo veldig interressant. Ja, og veldig fint og rørende at du ville dele det med meg og 300 av de nærmeste vennene dine".

Med enkle tastetrykk kan vi altså fortelle hele venneflokken at vi er i dårlig humør, planlegger å bli vegetarianer eller skal skilles fra ektefellen. Den digitale verden er sannelig et mulighetenes sted. Selv om enkelte vel strengt burde ha forblitt IRL, og bare der.

Søndag i Trondheim

Bedre med ei geit på badet enn ti fugler på taket?

Våkna akkurat etter en liten time på øyet her. Og i løpet av den tuppluren, så hadde jeg en sær drøm. Jeg hadde nemlig ei geit på badet, ei svart og hvit geit som oppførte seg fint som bare det. Så eksemplarisk var den faktisk, at jeg ikke tenkte noe særlig over det. Ikke før jeg fikk besøk og noen påpekte at det var merkelig at den var der. Kan jo si meg enig i det.

Noen som er stødig på drømmetyding?